Etter 2 uker i Serre Chevalier vente vi nesen mot Chamonix, som ligger på grensen til Italia og Sveits. Vi ankom Chaleet som Knut Slinning, en av mine bedre sponsorer, hadde leid inn for anledningen. Det var god stemning og forholdene/værmeldingene så ikke ut til å være så verst de heller. Vi hadde mange fine dager både i Le Tour, Courmayer, Brevant, Aguilled'medi og Vallorcin. Helgen kom og konkurranse stod for døren. Værgudene så igrunn ikke ut til å være på vår side. Det endte med at konkurransen ble utsatt fra Lørdag til Søndag, og til og med da viste værmeldingene at det bare skulle være et lite vindu med finevær. Konkurransedagen på søndagen begynte skremmende tidlig, med oppmøte ved gondolen i Brevant klokken 07.15. Det var enda mørkt ute når jeg satt å halvsov i -18 grader i gondolen på vei opp til besiktigelse a
v facen. Etter en drøy time med intens kikkertkikking og utallige endringer av linjevalg, bestemte jeg med for å pese meg oppover til start. Etter en time med blod, svette og tårer skimtet jeg nissan teltet som stod å blafret i vinden på toppen av fjellet. Det viste seg at jeg hadde trappet opp på start i gooood tid, og etter 2-3 timer med venting var det endelig snart mitt startnummer. Da jeg hadde vært så flink å trekke startnummer 47 av 50 totalt. Forholdene så epsikeut om morgenen, men etter at 45 kjørere hadde satt utfor, viste det seg at vi hadde blitt lurt, det som så ut som bunnløst pudder, var mer 10cm med pudder i bratthengene og en variasjon av is og store oppsamlinger med snø. Linjen jeg hadde valgt meg ut så ut til å være benkers, helt til 1 skikjører satt utfor og løste ut hele siden med 10cm pudder og is under. Så det var nok bare is igjen til meg der. Jeg valgte å holde meg til linjen jeg hadde valgt uansett, eller det vi si helt til snowboard jenten som kjørte før meg dro ut samme linjen, mistet taket på stålkanten og raste utfor et større steinparti. Jeg fikk kalde føtter og i siste sekund valgte jeg å forandre på linjen min. Noe som resulterte i at jeg kjørte store deler av linjen min ute av syne for dommere og publikum før jeg plutselig duk
ket opp i en renne langt til ski-venstre. Jeg var ute å kjørte mildt sagt og hadde ingen aning om hvor jeg befant meg oppi der, det i kombinasjon med et fall gjenspeilte seg nok i resultatet, og det endte opp med en 4.plass. Kan ikke si meg fornøyd med det, men det er rom for forbedringer til neste World Tour renn som er i Fiberbrunn 11.feb. Da skal jeg ta læring av mine feil å velge meg ut 2 gode alternativ til linjer, slik at det samme ikke skulle skje igjen. Ps. jeg vant festen på kvelden, med x antall redbull-vokda drink bonger! FU
KIN SUPHA! WAI JU SO TAN????.JPG)
.JPG)
v facen. Etter en drøy time med intens kikkertkikking og utallige endringer av linjevalg, bestemte jeg med for å pese meg oppover til start. Etter en time med blod, svette og tårer skimtet jeg nissan teltet som stod å blafret i vinden på toppen av fjellet. Det viste seg at jeg hadde trappet opp på start i gooood tid, og etter 2-3 timer med venting var det endelig snart mitt startnummer. Da jeg hadde vært så flink å trekke startnummer 47 av 50 totalt. Forholdene så epsikeut om morgenen, men etter at 45 kjørere hadde satt utfor, viste det seg at vi hadde blitt lurt, det som så ut som bunnløst pudder, var mer 10cm med pudder i bratthengene og en variasjon av is og store oppsamlinger med snø. Linjen jeg hadde valgt meg ut så ut til å være benkers, helt til 1 skikjører satt utfor og løste ut hele siden med 10cm pudder og is under. Så det var nok bare is igjen til meg der. Jeg valgte å holde meg til linjen jeg hadde valgt uansett, eller det vi si helt til snowboard jenten som kjørte før meg dro ut samme linjen, mistet taket på stålkanten og raste utfor et større steinparti. Jeg fikk kalde føtter og i siste sekund valgte jeg å forandre på linjen min. Noe som resulterte i at jeg kjørte store deler av linjen min ute av syne for dommere og publikum før jeg plutselig duk
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar